«Og der er du, partneren min, hva'?» sier mr. Bucket til sig selv og mener mrs. Bucket som han selv har stasjonert på trappen til den avdødes hus. «Og riktig godt ser du ut, mrs. Bucket!»
Prosesjonen har ikke begynt å bevege sig; den venter på grunnen til denne folkesamlingen, at den blir bragt ut. Mr. Bucket i den forreste vognen bruker de to fete pekefingrene sine til å holde sjalusiet et hårsbredd åpent mens han kiker ut.
Det sier en hel del om hans hengivenhet som ektemann at han stadig er optatt av mrs. Bucket. «Der er du, partneren min, hva'? Og leieboeren vår sammen med dig. Jeg merker mig dig nøie, mrs. Bucket; jeg håper du er frisk og kjekk, min kjære.»
Ikke et ord mer sier mr. Bucket; han sitter og bruker øinene sine, til det nedlagte depositum av noble hemmeligheter blir bragt ned, og til prosesjonen setter sig i bevegelse. Da slår han sig til ro på en makelig kjøretur, merker sig vognens utstyr, i tilfelle han noen gang skulde finne den kunnskapen nyttig. Mr. Bucket sitter til prosesjonen har passert ham, og glir fra vognen da det høve han har bestemt sig for, kommer. Han tar veien til sir Dedlocks hus, som for tiden er et slags hjem for ham, der han alltid kommer og går som han vil til alle tider på døgnet, der han alltid er velkommen og blitt gjort stort vesen av, der han kjenner hele huset, og vandrer omkring i en atmosfære av mystisk storhet.
Behøves ikke noen ringing eller banking på dørene for mr. Bucket. Han har ordnet det sånn at han er forsynt med nøkkel og kan komme inn når han vil. Da han går gjennem hall'en, melder Merkur: «Her er et nytt brev til Dem, mr. Bucket; kommet med posten.» Og gir ham det.
«Et nytt et, hva?» sier mr. Bucket, og ser på ham som ansiktet hans frembød et utsyn over noen kilometers lengde, og han står og betrakter der i ro og mak.
«De skulde vel ikke ha en snusdåse på Dem?» sier mr. Bucket.
Uheldigvis bruker Merkur ikke snus.
