TREOGFEMTIENDE KAPITEL
Sporet.
Mr. Bucket og den fete pekefingeren hans har mange rådslagninger i disse forhold. Når mr. Bucket har en sak av denne presserende interesse under overveielse, synes den fete pekefingeren hans å stige til rang av familiær demon. Han legger den op til øret, og den hvisker meddelelser; han legger den mot leppene, og den maner ham til hemmelighetsfullhet; han gnir den over nesen, og den hvesser teften hans; han ryster den fremfor en skyldig mann, og den troller ham til hans egen ødeleggelse. Augurene i detektivenes tempel forutsier alltid, at når mr. Bucket og denne fingeren har mange konferanser, vil en snart høre om en fryktelig hevner.
En stor folkesverm samles i Lincolns Inn Fields på begravelsesdagen. Sir Leicester Dedlock er til stede i egen høie person. Strengt tatt er det bare tre andre menneskelige vesener i følget, det vil si lord Doodle, William Buffy og den forarmede slektningen; m>n mengden av utrøstelige vogner er umåtelig. Adelskapet medfører flere firehjulte skader enn det noen gang har vært sett i dette strøket.
Rolig, mellem bedemenn og vogner og så mange sørgeklædde ben, sitter mr. Bucket gjemt i en av de utrøstelige vognene og betrakter i ro og mak svermen gjennem vognvinduet bak sjalusiene. Han har et skarpt øie for en sverm — som for alt annet — og kiker hit og dit, snart fra den ene siden av vognen, snart fra den andre, nu op mot vinduene i huset, nu langs hodene på folk; intet undgår ham.
