NIOGFØRTIENDE KAPITEL
Pliktskyldig vennskap.
En stor årlig begivenhet er kommet igjen hos mr. Joseph Bagnet, forhenværende artillerist og nuværende fagottblåser. En festlig begivenhet. Feiringen av en fødselsdag i familien.
Det er ikke mr. Bagnets fødselsdag. Heller ikke fødselsdagen til noen av de tre barna. Det er fødselsdagen til den gamle jenten; og det er den største helligdag i mr. Bagnets almanakk. Den blir alltid minnet og høitideligholdt i visse former, fastsatt av mr. Bagnet for noen år siden. Mr. Bagnet er dypt overbevist om at et par fugler til middag er toppen av fyrstelig luksus, og han går derfor avsted meget tidlig om morgenen denne dagen for personlig å kjøpe et par; han blir regelmessig tatt ved nesen av selgeren som prakker inn på ham de eldste beboere i alle hønsegårder i Europa. Kommen hjem med denne seighetens triumf knyttet inn i et rent blått og hvitt lommetørklæ, spør han ved frokosten sånn i forbigående mrs. Bagnet hvad hun vilde like å få til middag. Og mrs. Bagnet svarer alltid fjærfe, og mr. Bagnet tar da øieblikkelig frem knyttet sitt fra skjulestedet til almindelig forbauselse og glede. Videre krever han at den gamle jenten ikke skal gjøre noe hele dagen, men sitte i sine aller beste klær og bli opvartet av ham og de unge. Da han ikke er berømt for kokekunsten sin, må en trø at dette er et spørsmål om utmerkelse mer enn nytelse for den gamle jenten; men hun mottar utmerkelsen med all tenkelig munterhet.
På denne fødselsdagen har mr. Bagnet utført de vanlige forberedelser, og mrs. Bagnet sitter i sin stasdrakt
