sir, — det jeg ikke vil tale om mer, da jeg aldri gir noe håp — da skylder De mig ikke noen ting utenom det som da kan stå igjen av omkostninger, og som ikke er medberegnet i de av staten fastsatte omkostninger. Jeg påstår ikke å ha noe krav på Dem, mr. Carstone, uten for den nidkjære og aktive utførelse av mine profesjonelle plikter. Når mine plikter er ført heldig til ende, er alt slutt mellem oss.»
Vholes slutter med å si at siden mr. Carstone nu skal slutte sig til sitt regiment igjen, vil kanskje mr. Carstone være så god å gi ham en anvisning på fullmektigen sin på tyve pund.
«For det har vært mange små konsultasjoner og tjenester i det siste, sir,» sier Vholes og blar i journalen sin, «og disse ting løper op, og jeg er ikke en mann med kapital, noe jeg gjorde Dem opmerksom på straks. Dette,» Vholes gir pulten sin et hult slag igjen, «er Deres klippe; den påstår ikke å være noe annet.»
Klienten føler sig tydeligvis lettet, og håpet er tendt i ham på nytt. Han tar penn og blekk og skriver ut anvisningen, ikke uten noen forvirrende beregning over datoen den bør ha, siden det bare er små summer som er betrodd fullmektigen. Hele tiden ser Vholes, tilknappet både på kropp og sjel, opmerksomt på ham. Hele tiden passer kontorkatten nøie på musehullet.
Til slutt trykker klienten mr. Vholes hånd og bønnfaller ham om for Guds skyld å «drive ham» gjennem kanslerretten så hurtig som mulig. Mr. Vholes, som aldri gir noe håp, legger hånden på klientens skulder og svarer: «Alltid, sir, personlig eller ved brev vil De finne mig her, med skulderen mot hjulet.» Sånn skilles de; mr. Vholes blir alene og får det travelt med å overføre forskjellige små summer fra journalen sin og til vekselboken, til sine tre døtres endelige bruk.
Richard stiger ut av den tunge skyggen i Symonds Inn og inn i solskinnet i Chancery Lane. Mens hjertet er tungt i ham av tærende sut, skuffelse, mistillit, og tvil, kan det kanskje også ha rum for sorgfull undring når han minnes hvor forskjellig det første besøket hans her var, hvor forskjellig han selv, hvor forskjellig hans sinn. Richard sa
