Side:Bjørnson - Samlede værker mindeutgave vol 1.djvu/22

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Drevne frem på stand av skammen
gik vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet vilde han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt, hvad fædrene har kjæmpet,
mødrene har grætt,
har den Herre stille læmpet,
så vi vant vor ret.

Ja, vi ælsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, vejrbitt over vandet,
med de tusen hjæm.
Og som fædres kamp har hævet
det av nød til sejr,
også vi, når det blir krævet,
for dets fred slår lejr.

LOKKE-LEK

Kom, bukken til gutten,
kom, kalven til mor,
kom, mjauende katten
i snehvite skor,
kom, andunger gule,
kom frem ifra skjule’,
kom, kyllinger små,
som næppe kan gå,
kom, duerne mine
med fjærene fine!
Se græsset er vått,
men solen gjør godt,
og tidlig, tidlig er det paa sommer’n —
men rop på høsten, så kommer’n!

AFTENSTEMNING

Solen skinner vakkert om kvællen,
katten ligger doven på hællen.