Men godt, så vet jeg dog, hvem det var,
som satte stoler til kirkebor’et,
og gjorde, at de går par om par
fremover like mot koret.
HAREN OG RÆVEN
Og ræven lå under birkerot
bortved lynget.
Og haren hoppet på letten fot
over lynget.
Det er vel noget til solskinsdag!
Det glittrer for, og det glittrer bag
over lynget.
Og ræven lo under birkerot
bortved lynget.
Og haren hoppet i ville mot
over lynget.
Jeg er så glad over alle ting!
Hu-hej, gjør du slike svære spring
over lynget?
Og ræven væntet bak birkerot
bortved lynget.
Og haren tumlet ham midt imot
over lynget.
Men Gud forbarme sig, er du der! — —
— Å kjære, hvor tør du danse her
over lynget?
NILS FINN
Og vetle Nils Finn skulde ut å gå;
han fekk inkje ski’i te å hanga på.
— „Det var illt!“ sa d’uppunder.
Og vetle Nils Finn sette foten i snjo:
„ditt ovstygge troll, vil du lat’ meg i ro!“
— „Hi—ho—ha!“ sa d’uppunder.
Nils Finn slo med staven i snjo, so han fauk:
„såg du trollskapen, du, kor forsett han rauk?“
— „Hit—li—hu!“ sa d’uppunder.