Side:Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden.djvu/351

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

339 Foran denne blev der ved den første Opførelse endvidere givet en saakaldet „eomoec1ia 8tuc1entu111“, som dog formodentlig, ligesom den saakaldte Tragedie, tiltrods for den latinske Titel, har været opført paa Modersmaalet. Dette siges udtrykkelig om en Komedie, som blev given 13dc Marts 1571, og hvorom Absalon Pederssøn beretter, at den blev opført „paa Nor-sk“. Af klassiske Komedier opførtes „Phormio“ og „Andria“ af Terents Den sædvanlige Skueplads var ved alle disse Lejligheder Domkirkegaarden, og kun en enkelt Gang omtales, at en Komedie har været opført ved Raadstuen. Virkelige omrejsende Komediantere synes først et Stykke ud i det syttende Aarhundrede at have fundet Vej til Bergen I 1625 og 1636 omtales der en „Gjøgler“ ved Navn Salomon Maler eller Skildrer, som opførte Komedier, dels med unge Geseller fra Bryggen, dels med Studenter, og dels havde sin Skueplads i pri- vate Huse, dels i Nykirken. Da han i denne Kirke opførte „2 hedenske Historier“ (sormodentlig Komedier af Plautus eller Terents), synes dog dette at have vakt Forargelse, og det uoteredes derfor ogsaa bagefter, at den ene af de Studenter, som havde hjulpet ham, nogle Maaneder efter blev sindsforvirret1). Om Sommeren l664 kom der en tydsk Trnp paa vel 16 Medlemmer til Byen, der gav sine Forestillinger paa Toldboden; men endnu flere Aar senere omtales Skuespil, som bleve opførte af Latinskolens Diseiple. Disse opførte saaledes 18dc Juli 1673 paa Tugthuset „Susannæ Historie“, hvorved Corfits Braem, som ogsaa har leveret nogle Optegnelser om sit Ophold i Norge i dette og det følgende Aar, var tilstede. Sandsynligvis har man hertil benyttet den samme Sal, der i 1744 blev indviet til Kirke, og som endnu i 1733 blev udlejet til nogle omrejsende Komedianter2). Af musikalske Nydelser havde man kun meget lidet. –Byens Kirker havde sine Organister, som da ogsaa kunde „opvarte“ med Musik ved de Lejligheder, hvor saadant ellers hørte med. Imidlertid sees det ogsaa, at Bergen allerede i det sextende Aarhundrede har havt sine Gademusikanter, da det i Vedtægterne af 1596 blev forbudt saadanne at gaa om og spille paa Gaderne efter Kl. 11 h: “) Sagen og Foss, Bergens Beskrivelse, S. 592. N. Nicolaysen, Norske Magasin, Il, 200. H. I. Huitfeldt, Christiania Thea- terhistorie, I, 24 flg. s) N. Nieolaysen, Norske Mag-1sin, IIl, 643. 22“’