Side:Benedicte Stendal.pdf/34

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

28

jeg trængte av det: forestillinger om engle, som kom til jorden i smaabarns skikkelse og engle som fløi til himlen i gamle bedstemødres — .Ja jeg husker den julekvelden, bedstemor Arnesen døde, som festlig. Marcus og jeg var alene om det pyntete furutræ og Marcus var en übekym ret forsanger for pikerne og mig. — Mor og far var i skipperhuset hos den syke. l^lun na6cle liZzet i manze uker, liten oz dvit i Btuen mot Zaten. Da klokkerne kimet jul aap net nun sinene litt oz 8a: rinzer i (krenga." 3trakB etter aanliet nun ikke mer —. l^en6eB Bi6Bte tanke zik til byen paa SBtkvBt, cler nun nacicle leve! mellem jordbNl^enzer 03 clriv bsenker i BartnernuBet — til beclBtefar en 6az kom fra Bkonnerten oz kan^t nen6e. —

Og jeg husker første gang jeg besøkte bedste far efter hendes død. Jeg gik ind paa salen hvor hun længe hadde ligget; jeg saa paa pladsen, hvor sengen hadde staat og var glad over, at jeg ikke mer skulde være nødt til at kysse hende. Hun hadde pustet raslende og det hadde lugtet medicin av hendes pust.

Men med bedstefar skippers død. var det ander ledes. Jeg var blit ældre; og han hørte Marcus og mig til som et godveir i vort tilværelse og som en tilflugt. Han er kanske vort blideste barndomsminde . . .