Side:Benedicte Stendal.pdf/22

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

16 orker ikke beBtanc!iB at tsenke paa cien neBten ..."

Far stirret paa hende. Ikke tsenke paa hesten naar man redl w Hvad fan skal man ellers tænke paa," utbrøt han. Og han begyndte en vandring over gulvet i den store stuen. — Han snakket om hesten, om alle de ædle glæder dette dyr gir mennesket ... Og han talte sig op til den vel talenhet som var eiendommelig for far naar han kom i bevNBelBe over nozet, som var kjært for ham. Han valgte da ord, han ellers sjelden brukte — og han nævnte dem med en boglig ut tale, et religiøst alvor, som altid gjorde et sterkt indtryk av fornemhet paa mig som barn — . ttvormanze mil nar kar lagt bak BiZ i van6rinz over Koum-BtuenB KvitBkurte kan 8e nam naar mincierne kra barnclomzkjemmet tok nam — eller nyt kra familien i KriBtiania kaclcle vakt BleBtBtankerne i nam. ?rem oz tilbake lanAB teppelsenzclerne me6 tobakBr«ken BiFen6e i lukten om BiB Bom et levencle ksl^e — kortXllen6e. UBtanBeliB fortsellencis om korNl6re. BSBken. oplevel3er Bom nsrte til i njemmene (ier Bvclpaa — leencie utover Btuen, Bom nanB Btemme var alene om, i en lvBtiB erinclrinz . . . 0z 822 plu6BeliZ i et BpsrBmaal over til mor, Bom 83t bsiet over Bsm — eller 82t mecl nsenclerne i kanzet 08 kulzte kar mecl blikket, til sinene blev Bmale Btriper i nen6eB nvite übevNZelize anzizt.