Side:Benedicte Stendal.pdf/14

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

8

hans sabel klirret gjennem gaten — fordi han hadde kysset hendes hænder — — av tusen grunde og en: fordi hun vilde det. Og for den sidste grund har bedstefar bsiet sig. Guds og Mia's vilje . . . ?iun var clereB eneBte dam.

Saa flyttet mor med far til Roum — zggrclen vi bodde paa alle gårene her i X. Kanske hun en gang har været glad der —. Kanske hun har gaat i værelserne og rørt ved sine nye og fars gamle ting og nynnet melodierne fra skipperhuset og set efter far ved vinduet . . . Og kanske hun har samlet sine veninner hos sig og vist dem en stor og uniformsklædd mands for elskelse som hun viste dem sit linnetskap og sit sølvtøi og Bit soveværelse ... Og hun kar følt fars traditioner og fars liv i byer hun ikke kjendte og i Kre6Ber, det stod glans av for hende, som noget der har gjort hende høi over veninderne og rank paa gaten og kul6 av lystig fornemket i skipperhuset . . . kanske. Zller ikke NoB6t av elet! kun alt fra fsrBte claB Bittet i Btolen vecl SBtvin6uet 03 Bet paa KirkeBpiret over 28ketrNrne 03 lNNBteB kjem menB kun lvttet til en fremmed Btemme, til farB? — Om mor er altinB 812ettverk. BjNlßliv er Bom et Bvn i taaken for nu'B — Noßet kar Bvnteß miß uformeliß; Kanßke elet