Side:Benedicte Stendal.pdf/10

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

4 Jeg sitter og skriver i bakstuen, i bedstefar skippers eget rum. Værelset har et nyt ansigt — med lysmalte møbler og billeder allestedsfra paa det storblomstrete tapet. Men det gjør ingen ting — jeg ser hele tiden det gamle: med det engelske cnatol paa den lange væggen mellem sjøkarterne. Og jeg synes der ligger en lukt og sover i tapetet — av petum og floridavand og rosentræ — bedstefars. Marcus og jeg har gaat paa de singelstrødde gangene i haven og snakket om de to stille men neskene, som levde og døde her og blev mors forselcire. Og min bror fordyper sig med en glæde, som gaar fin og varm gjennem hans ord, i tan ker om deres liv bak de smaarutete vinduerne og havegrinden, som de fleste gik forbi — og han minder mig om de rosenrøde konkylierne, som bestemor hver vaar la ut langs græsvolden og hver høst samlet op i sit forklæ og bar i hus — om flagstangen som var rigget som en skibs mast, om efeuen og de violette lavendlerne . . . nikker. Oz jez Ber opover BkippernuBet mccl kaprifolien om gavlen oz BtNrekgBBen mot SBt — 08 jez nsrer Kvel6enB blicle lvci: manclen 80m nvnner i nabonaven. kirkeklokken Bom rinBer ni. 03 aaretakene fra Bjsen. Ox mine tanker blir Btille. UarcuB Bier: «I-ler er zolit at vsere. nu Bom clenzanz. ner