Side:Bekjendelser.djvu/89

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

hver nerve sitrer efter henne, henne henne!! — gud, om hun ikke kommer!... naturlivis skal du se at hun kommer ikke... hva skal der, hva skal der bli a mei!

— og jei brister i nervøs krampagti graat og blir sittende der paa toften og vri mine hænder...

Saa pludseli dukker hun, lys lilla, frem af skoven derinne paa stranden, stanser et øjeblik og spejder forsikti omkring sei som hun plejer — og springer saa, lys og let, utover bryggen, forbi badehuse og bort til trappen, hvor jeg lægger til med højt bankende hjerte —: «gusjelov at du kom!» hvisker jeg henne imøte.

Men pludseli tar angesten mei igjen: hun hopper jo ikke i prammen!... Og naa ser jeg det: hun har jo ingenting paa, ikke hat, ikke kaape, bare den lyseblaa kjolen —: «Kan du ikke komme iaften?!» hvisker jeg forfærdet, og skjælver af angest.

— Jo! svarer hun og nikker ned til mei — om en liten stunn; men endda har ikke faderen lagt sei. Jei maatte bare ta en svip hernedom strax, for aa se om du var her... Aah saa kjedeli jei har hat det idag!... jei har vært paa fisketur me faderen til Filtvedt... hele dagen har vi ligget der i baaten og lat os steke i solen... og det uten aa faa en fisk engang! — gud, saa jeg har kjedet mei!...

— Men hvorfor blir du me paa de fisketurene da? — du vét jo fra før hvor kjedelie de er...

— Jo jeg maa det kan du skjønne, for faderens