Side:Bekjendelser.djvu/83

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

hvis du kommer ofte og besøker mei, saa kansje jei kan faa arbejdet derinne ossaa... kansje kan jei da komme ut af arresten me min bog færdi under armen — og faar jei saa noen penge for den saa har jei altsaa noe til aa leve videre for en stunn... hvis du endda er gla i mei og vil la mei faa være sammen me dei.

— Jei vil komme ofte og besøke dei! sier hun kjærli. Og jei ossaa vil skrive, og du skal faa læse det altsammen efterhvert — vil du det?

— Om jei vil?!... kjære kjære...

Hun ser litt hen for sei — saa sier hun:

— Waldemar ossaa skriver paa noe om sei og mei — men han syns jei ikke kan! Jei læste netop noe han hadde skrevet her forleden dag — han gir sei til aa beskrive en hel del likegyldie ting... saa rent galt! Man maa jo bare skrive de tingene som gjør intryk paa de menneskene man skriver om... i det øjeblik de gjør intrykke... rent impressionistisk! ikke sant?

— Jo det er jo klart nok!

— Men du! sier hun saa — saan syns jei igrunnen ikke at der er noen som har skrevet!... ikke helt ut saan!?

— Nej, det er nok Dem som har funnet op det!

Pludseli formørkes hennes ansikt, øjnene fylles me taarer, og hun rækker ømt haannen bort imot mei skjønt jei ikke kan naa den, mens hun sier det nervøst, halt i graat:

— Jei kan ikke holle det ut, at du sier Di til mei!