— Hahahah!... Derfor altsaa skal jei dræpe mei!
Fordi jei er kommet me et dampskib istedenfor me
en jernbane! rejs til helvete!... Aldri har hun vært
gla i mei! aldri et eneste øjeblik! gud vét hva det
er for en komedie hun har spillet me mei... Hadde
hun vært gla i mei, hva hadde det da betydet for
henne enten jei var kommen me en jernbane eller
me et dampskib — som hun desuten aldri har tat
noe løfte a mei om!... Vrøvl! — Nej, la mei dræpe
mei naar den tid kommer at jei ikke holler ut mere
fordi jei er gla i ingen, og ingen er gla i mei, og den
tid kommer vel snart — aah men ikke for henne!
ikke for henne som istedenfor aa være det dejligst
naturlie menneske paa joren er det unaturliste og
mest lavete jei har truffet paa — fy for fan!...
Jei staar der iskoll om hjerte og stirrer gjennem vindue ut over fjoren i solskinne. Men pludseli er det som alle ben i min krop blit bløte, og jei synker igjen sammen, og føler at jei er fortapt allikevel — hva skal jei gjøre... jei holler jo alt naa ikke mere ut...
Og hennes ansikt trænger sei inn paa mei, kolt og sint og haart: «Jei er ikke gla i dei mer!» sier det... Hva skal jeg gjøre... jei hadde jo bare henne og har ingenting mere — og kan ikke mere være til...
Men rasende skyver jei saa hennes ansikt fra mei igjen —: Sludder! jei kan være til!... jei kan skrive... jei skal! jei vil! skrive mer fra dette fruentimmere? Skrive mei tilbake til det ingenting hun
