Side:Bekjendelser.djvu/307

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

og vil rive det ut; og hele mit legeme bedækkes me iskoll sved.

— Naar kom Hansemann hjem? hører jei Schander spørre me drukken bekymring i stemmen — og strax efter føler jei at han staar bøjet over mei og betrakter mit ansikt.

— saa strækker jei me ét krampagti begge mine hænder ut i luften og skriker det frem me en hæs hvisken — for rædselen er like ve aa kvæle mei:

— Aa herregud, herregud, læg dei og la det bli stilt!

og stille forsvinner han ut i det andre værelse...

Ikke en lyd er aa høre mere... alt er nat — dyp sort ufatteli evi nat runt omkring mei, og jei ligger der halldø af rædsel og klamrer mei fast til chaiselongens jernarm, og føler bare sveden perle og perle frem over hele mit legeme, og trille i draaper ned over min hud...