Side:Bekjendelser.djvu/286

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Ja: Stensballes boghandel!

— Naa tak! sier jei og later som jei vét hva det er, og skynner mei saa febrilsk videre. Det aner mei ikke hva det skulle være for penge som kunne ligge til mei hos A. G. Petersen... naturlivis er det bare noe sludder, gutten har villet holle mei for nar...

Men jei har ikke en øre i lommen, og saa enner det me at jei gaar derbort allikevel. Og det forholler sei ganske rigti: det er en remisse fra en boghandler i Bergen for noen exemplarer af min tale i Højesteret for to aar siden — pengene har ligget der i mange maanter, men jei har jo vært i Paris.

Jei skynner mei op til Gravesen og sætter mei inn under telte og faar en absinth og en cigar...

... Folk kommer og gaar, opvarterne gaar der saa rolie me sine servietter under armen og serverer, solen skinner saa lysti ute i gaten, féte smaa spurver hopper tamme omkring mellem borene herinne i skyggen under telte, og jei sitter der og ser paa det altsammen som paa en verden hvorfra jei er lukket ute — kansje er hun ikke mere til! Jei har trang til aa hyle men skjønner at det er vanvid... og til aa fare i strupen paa alle disse rolie menneskene og spørre dem om de da ikke vét — aah!... et sykt raseri arbejder sei op i mei, jei er like ve aa graate hvert øjeblik; jei forsøker aa kjæmpe det ned ve aa slaa paa mei absinth efter absinth, men ingenting hjælper —: rædsel! hvis hun naa ikke er til...

Endeli, da klokken er blet elve, holler jei ikke mere ut — jei betaler det jei har faat, rejser mei