— Hva skal det bli?!...
Pludseli kommer en opvarter bort og sier at der er en herre ute paa gangen som vil tale me mei, og jei rejser mei sløvt og gaar derut. Det er Bjørck som staar derute, stiv og højtideli, og hvit i ansikte.
— Jei skal levere dei dette breve fra Vera, sier han me stemmen dypt nede i strupen, som har han ont for aa snakke — og venner sei saa fort om og gaar. Jei river konvolutten op og læser:
«Du maa komme utenfor der hvor Christian Lange bor iaften 10.₃₀ — jei maa snakke me dei.»
10.₃₀?! — bloe farer mei volsomt til hode, angest og raseri syder op i mei: hva satan! klokken er jo 11 alt!... er skurken me vilje blit gaaende me breve paa sei til det ble for sént?!... Saa skulle da —
og inn styrter jei til Schander, viser ham breve, tømmer i mei resten a pjolteren, griper min hat og skynner mei ut — og sætter saa i styrtløp afsted op Rosenkrantz, bort Christian fjerde, og hen til hjørne af Sehesteds plass hvor Lange bor. Angest og forpustet stanser jei der i den aapne porten — men der er ingen; hjerte tar til aa klappe, vejre gaar fra mei, hva skal jei gjøre — og pludseli faar jei ont og maa støtte mei op mot muren for ikke aa falle om — aah herregud, hva skal jei gjøre, naturlivis er hun gaat, det er jo en hall time for sent — hva skal jei gjøre?!...
Men saa faller det mei inn at kansje er hun netop gaat og ikke rukket over lekeplassen endda — og som en pil er jei derborte og plystrer det kjente
