Side:Bekjendelser.djvu/27

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Jasaa?!

— Nej! aldri i verden! gjentar han højtideli — elsker hun mei ikke, saa vil ikke jei!

Jei senner ham et blik fult af taus foragt —: hvor er han usann atpaa denne gammeldagse tossete fyren!... hvor vet han gott at hun ikke elsker ham mere! hvor har hun sagt ham det, og vist ham det! — og hvor kan han se det blant andet af denne scenen her — æsch for en væmmeli forløjet idiot!...

Og han snakker videre me store gester og orâtor-stemme, men jei værdier ham ikke mere noe svar, bare haânlér af og til af denne falske naturalist, som naa endeli, da det gjalt, har afsløret sei som den ynkelie gammeldagse fyr han er อ haânlér a ham af og til uten forresten aa lægge noe større mærke til hva han sier. Intil jei pludseli hører:

— Du er en sjofel, lompen fyr! du har opført dei daarli og lompent likeoverfor mei!

Saa skvætter jei op:

— Jasaa da du?... fordi jei er blet forelsket i henne?! og har villet vinne henne fra dei?! — derfor er jei en sjofel, lompen fyr hva? — hahahaha! — og jei haânlér igjen.

— Nej, ikke derfor! det har jei jo sell gjort likeoverfor en anden. Nej men det er maaten du har gjort det paa! den er det som har vært saa sjofel! — og han ser paa mei me et par øjne som gløder af had.

— Jei forstaar ikke, sier jei me et haânli smil — du vil ikke være saa snil aa forklare mei nærmere, hva det er som har vært sjofelt og lompent?

— Nej, det behøves ikke!