Side:Bekjendelser.djvu/262

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

sløvt nedover til Gravesen og sætter os inn i kaféen — for ute under telte hvor der ikke finnes et menneske, ser det for fælt og uhyggeli ut...

En times tid er gaat, gassen er blit tænt derinne, de rø rullegardinene rullet ned — og vi sitter fremdeles derborte ve hjørnevindue me vore tømte sejdler foran os.

— La os se om der ikke allikevel skulle være til en sejdel til! sier Onsum i en slags fortvilelse og tar portemonnæen frem.

— Sludder! sier jei nervøst — der er ikke mere enn akkurat, ossa 10 øre drikkepenge.

— En krone og tredve! — jagu har du nok ret desværre sier han modfaldent og putter portemonnæen til sei — og vi sitter igjen der tause og ser paa hverandre.

Men pludseli kommer lille Lega tilsyne i aapningen inn til den andre afdelingen af kaféen, pussende sine briller:

— Nej sitter dere her da? sier han smilende, da han har faat brillerne paa igjen, og kommer fornøjet bort.

— Er du rik Lega? spør Schander — har du til en sejdel?

— Det tænker jei nok! svarer Lega og sætter sei. I det samme kommer en opvarter og sier til mei at der sitter en dame utenfor i en drosche og vil tale me mei, og jei skynner mei derut me klappende hjerte.

En drosche me opslaat kalesche og presenning