Side:Bekjendelser.djvu/250

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
BREV FRA VERA

Naa skal jei forsøke om jei kan forklare Dem det da: Da jei fik det breve fra Dem om alt dette vonne gale og det, saa tænkte jei, som jei altid gjør — uten aa tænke altsaa —: pyt, han skal nok bli tat a mei! det skal nok bli i orden — og derme var den sak afgjort. Hva vét jei om hva det vil si aa bli helt tat! — Men saa da Di kom, og idetheletaget altsammen kom mei nærmere inn paa live V da ble jei ræd; ræd for at Di naar Di var hos mei om natten, ikke skulle være saa gla i mei som Di trodde, og at det ikke skulle bli noe af. Men saa var det jo iorden det hele, jei syntes og trodde i allefall at det var det V men der var bare det ivejen at jei brydde mei ikke noe om det. Jei var meget mindre gla i Dem den dagen efter, altsaa den dagen Waldemar kom. V Saa var han hos mei om natten — og skjønt jei ikke var saa gla i ham som før, saa... syntes jei det var forfærdeli dejli, og var rent væk saa jei fantaserte — rigtinok om Dem, men det var jo ham. — Det er ikke ofte at jei liker saa forfærdeli gott saan «ligging»; men jei skjønner gott at jei ikke kan holle ut uten — og Waldemar kan altsaa faa mei til aa være «avec».

Derfor er de fleste tingene for at jei gifter mei me Waldemar — ikke sant?

Jei føler at Di staar mei meget nærmere enn andre mennesker — meget; og jei vét at jei kommer til aa bli degraderet uten Dem — jei vét det. Bare nu disse dagene har jei hørt saamegen uforstaaeli snak, men