Side:Bekjendelser.djvu/164

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Naa maa du gaa! sier hun fort og nervøst og slipper uten videre min haann og springer ham imøte.

Forvirret venner jei om og gaar fort tilbake. Men pludseli tar hjerte til aa klappe, hele angesten er igjen over mei — jei holler ikke ut!... og da jei er om svingen saa de ikke kan se mei mer, tar jei tilbens det forteste jei kan og stanser først da jei er nede ve prammen.

I en fart skyver jei den ut og hopper i den — og ror saa i feber tilbake til Emmestad...

Oppi haven finner jei Gaarder og Fredrik og Schander sittende, temmeli drukne. Men der er ennu adskilli absinth igjen, og syk og nervøs som jei er, bare tyller jei i mei glas efter glas for snarest muli aa komme efter — herre gud, bare jei var rukket frem til imaaren!...