Side:Bekjendelser.djvu/155

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
XXXVII

Dagen efter (Thorsda 19de Juli 88).

Klokken er igjen fire, syk og nervøs sitter jei der under Gravesens telt og drikker pjolter sammen me noen fyrer, jei vét ikke hvem — saa dukker Bjørck frem bak teltvæggen dernede og kommer højtidelig bort —: «Faar jei tale me dei litt?»

Vi gaar over gaten sammen, bort paa Gravesens hjørne.

— Ja, sier han og rømmer sei — du bryr dei kansje ikke noe om det... dei er det kansje likegyldi... men jei vil allikevel si dei, at det jei sa den aftenen om at du hadde opført dei lompent og sjofelt likeoverfor mei — det mente jei ikke, jei bare sa det for aa saare dei.

— Nej, likegyldi er det mei ikke! jei er ingen lompen fyr og har heller ikke lyst til aa gaa for aa være det.

— Rejser du derut i eftermidda? spør han saa.

— Ja! me toge 4.34.

— Vel, saa skal jei rejse me et senere tog, for vi to har vel ikke noe mere aa si hverandre naa — vi maa jo hade hverandre...