Side:Bekjendelser.djvu/150

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Og i samme sekunn har jei begjærli puttet fingrene i munnen og suer dem af, mens et vellystgys bæver igjennem hele mit legeme.

— Nej ikke gjør det! sier hun fort, me et ømt smerteli smil om de vellystie læper, og river idetsamme haannen min til sei og dypper den over baatkanten ned i vanne og vasker den af...

— Saa! sier hun og blir sittende og se paa mei me store alvorlie øjne.

— Vera! sier jei skjælvende — syns Di det er forfærdeli fælt at jei er saan gla i Dem?

— Aanej, svarer hun langsomt — det syns jei ikke... Hadde jei aldri visst om saant, saa hadde jei nok blit aldeles forfærdet... men jei har jo hørt saameget om saant før...

— Men kan Di allikevel være gla i mei? spør jei sønderknust.

Hun svarer ikke, bare ser mei dypt og stort inn i øjnene, inntil hun pludseli slaar armene om hode mit og trykker mei ømt inntil sei — og jei føler det igjen som at jei synker svimmel ned i et uendeli hav af ømhet som er bare henne henne henne...