Side:André fra Kautokejno (1879).pdf/249

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
233
19de Kapitel.

En ensom Lappegamme laa midt paa Fjeldet; Salmetoner løde ud fra den i Sneørkenens Stilhed.

Lamik Nikkut prædikede; i Lappegammen holdtes en gudelig Forsamling.

Men samtidigt listede »hans Sjæls Broder,« Fantasus, sig skyggeløs som et Nordlysspøgelse op over Fjeldkammen.

Fanatismens Djævel havde iført sig Fantasiens mest lysende Klædebon.

André kom kørende i sin Kærris hen over Vidderne. Han havde faaet et lidet Forsprang for Grev Wasili, han kunde være sin egen Vappus.

Renen travede af Sted, som om den traadte i Dun, og lydløst skar Kærrisen Furer i den lette Sneskorpe, men i dens Spor fulgte Nemesis.

André var »utilregnelig,« nervøs, hidset, han var i Ekstase. Nordlys havde paa ham den samme elektriske Indflydelse, som Tordenvejr har paa