Side:André fra Kautokejno (1879).pdf/186

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
170
14de Kapitel.

Nytaarsdagsmorgen blev hans Lig fundet i Sneen, og Thorsen indsaa Nødvendigheden af, at nu maatte der gribes til alvorlige Forholdsregler og ved Hjælp af disse til Selvforsvar, hvis ikke Oprøret skulde antage Dimensioner, paa hvilke han neppe vovede at tænke. Han gik derfor hen til Lensmanden.

»Der maa øjeblikkelig sendes Ekspres til Fog­den efter Politiassistenter,« sagde han.

»Hvem skulle vi sende?« spurgte Lensmanden. »Her er ikke en Lap i hele Kautokejno, paa hvem vi kunne stole. Jakob Tudekas er for gammel.«

»Saa maa du rejse selv«, søgde Thorsen. »Rejs øjeblikkelig, der er ikke et Minut at spilde, og tag Vare-Ren[1] med.«

Efter Lensmandens Afrejse tiltog imidlertid Urolighederne Time for Time.

»Hvad skal jeg gøre,« tænkte Kirkesangeren,

  1. Reserve-Rensdyr.