Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/65

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

paa, de forskjellige partier, og den maaten de var kommet tilsyne paa gav mig al grund til at vælge den veien som det sidst ankomne parti hadde gaat. Jeg takket de ivrige herrer for deres møisommelige vandring i ekspeditionens interesse og sovnet straks. Jeg drømte om bakker og stup hele natten og vaagnet ved, at Bjaaland kom susende ned fra himlen. Jeg slog atter fast, at jeg vilde holde mig til det andet partis vei og sovnet ind igjen.

Vi funderte meget paa næste morgen, om vi ikke helst burde spænde to og to spann for slædene med det samme og ta dem i to vendinger. Bræen, som laa for os, saa sandelig brat nok ut til det. Det var jo en stigning paa 2000 fot paa en ganske kort distanse. Men vi hadde nu lyst til at forsøke først med enkeltspann. Hundene hadde jo vist sig at staa saa langt over alle forventninger, kanske de vilde greie dette ogsaa. Avsted sneilet vi. Opstigningen begyndte med det samme — en god bevægelse efter en liter chokolade. Det gik ikke fort, men det gik, det seg. Det saa ofte ut som det skulde stoppe, men et hyl fra kjøreren og et skarpt smeld med svepen bragte dem til at holde det i siget. Det var en fin begyndelse av dagen, og vi gav hundene en velfortjent hvile, da vi rak op. Vi kjørte ind gjennem det smale pass og ut paa den anden side. Det var et storartet panorama som aapnet sig. Fra passet var vi kommet ut paa en ganske liten flat avsats, som nogen meter længere bort begyndte at hælde brat ned til et underliggende dalføre. Rundt omkring laa top i top — horisonten rundt.

Nu var vi kommet indenfor kulissene og kunde bedre orientere os. Vi saa nu sydsiden av det svære Nansenfjeld. Don Pedro Christophersen kunde vi nu se i hel