Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/59

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Nu kom vi op i høiden, og saa kunde det nok hænde, de vilde være gode at ha. De ÷ 40°, som Shackleton hadde observert paa 88° s. br. hadde vi ogsaa i kikkerten, og ifald vi skulde møte dem, kunde vi greie os længe, naar vi hadde skindklærne. Forresten hadde vi ikke stort i vore sækker. Det eneste skift vi hadde med os, tok vi paa her og hang det gamle ut til luftning. Naar vi saa kom tilbake om to maaneder, beregnet vi, at de vilde være tilstrækkelig luftet til at ta paa igjen. Saavidt jeg erindrer, slog beregningen til. Av fottøi tok vi mest med. Kan man holde sig tør paa føttene, kan man greie sig længe.

Da nu alt dette var besørget, spændte 5 av os skiene paa og gik mot nærmeste synbare land. Det var en liten top — 3 km. borte — Bettytoppen. Den saa ikke høi og kneisende ut, men stak allikevel 1000 fot over havet. Ikke større end den var, fik den dog sin store betyning, idet vi fra den fik alle vore geologiske prøver. Det føltes helt uvant at gaa paa ski, skjønt jeg nu hadde tilbakelagt 620 km. paa dem. Vi hadde snørekjørt hele veien og var nu lite trænet. Vi kjendte nok det opigjennem fjeldskraaningen den eftermiddag.

Fra Bettytoppen gik stigningen temmelig brat, men terrænget var jevnt og føret glimrende, saa vi tok os hurtig frem. Først kom vi op en fint utjevnet fjeldskraaning ca. 1200 fot over havet, saa over en liten slette. Derpaa op en lignende fjeldskraaning som den første og saa nedover en temmelig lang, flat strækning, som efter en stunds forløp begyndte at hæve sig ganske langsomt, indtil den endelig gik over i smaa brædannelser. Til disse smaabræer rak vi paa denne