temperaturene var derfor sunket forholdsvis mer end paa det sydlige snit. Forresten svarer forskjellen temmelig nøiagtig til den, som Krummel har beregnet efter tidligere observationer.
Vi skal nu se litt paa forholdene, slik som de var under overflaten i den del av Sydatlanteren, som blev undersøkt av „Fram”-ekspeditionen.
Observationene viser da for det første, at baade temperaturer og saltgehalter paa hver enkelt station hadde samme værdier fra overflaten og nedtil ensteds mellem 75 og 150 meter. Denne utjevning av forholdene skyldes de ved avkjølingen fremkaldte vertikalstrømmer om vinteren; vi skal komme tilbake til dette senere. Men fra disse dybder avtar saa temperaturer og saltgehalter temmelig raskt nedover et stykke.
Temperaturforholdene i 400 meter under overflaten er fremstillet paa det lille kart fig. 8. Det er tegnet paa grundlag av „Fram”-ekspeditionen og for de andre deler av havet paa grundlag av Scotts sammenstillinger av resultatene fra tidligere ekspeditioner. Det kan merkes, at „Fram”s observationer stemmer ganske godt overens med tidligere maalinger, men er meget utførligere.
Kartet viser tydelig, at det er meget varmere i 400 m. i den midtre del av Sydatlanteren end baade længer nord — nærmere ækvator — og længere syd. Under ækvator er det en ganske stor strækning hvor det bare er 7—8° C. i 400 m., mens det i 20—30° s. br. er store strøk, hvor temperaturen er over 12° C, tildels ogsaa over 13° C. eller endog 14° C. Fra nogen og tredive grader s. br. avtar igjen temperaturene hurtig sydover; paa figuren er der ikke tegnet linjer for temperaturer
