Vi skal først omtale undersøkelsene i Nordatlanteren i 1910 og derefter dem i Sydatlanteren i 1911.
UNDERSØKELSENE I NORDATLANTERHAVET
JUNI—JULI 1910
Det nordlige Atlanterhavs vandmasser nord for 30° og 40° n. br. er for en stor del i drivende bevægelse nordøst og østover fra den amerikanske side mot den europæiske. Denne vanddrift er det, som med et populært navn kaldes „Golfstrømmen„. Vest for den Biscayiske bugt deler de østflytende vandmasser sig i en gren, som gaar sydøst og sydover og fortsætter i Canari-strømmen, og en anden, som gaar mot nordøst og nord utenfor de Britiske øer og sender forholdsvis varme vandmasser dels henover mot Island, dels forbi Shetland og Færøene ind i Norskehavet og nordøstover langs Norges vestkyst. Denne sidste „Golfstrøm-”gren er blit godt undersøkt i Norskehavet gjennem de sidste 10—15 aar; dens gang og utbredelse er blit kartlagt, og det har bl. a. vist sig, at den er underkastet store vekslinger fra aar til aar, som igjen synes at staa i nøie forbindelse med vekslinger i forskjellige vigtige fiskearters utvikling og vandringer, som torsk, sei, kolje o. s. v., endvidere med vekslinger i Norges vinterklima, aarsvekst og flere andre vigtige forhold. Ved nøie at følge „Golfstrømmen”s forandringer fra aar til aar ser det ut til, at vi vil bli sat istand til at forutsi lang tid i forveien de store vekslinger f. eks. i torskefisket og koljefisket i Nordsjøen og langs Norges kyst, endvidere vekslingene i vinterklimaet i det nordvestlige Europa o. s. v.
