Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/396

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

flere der blev set, jo østligere blev der styrt, til de begyndte at avta, da kursen atter forandredes mere sydlig. Paa denne maate gik det i 48 timer fra 65° s. br. og 174° ø. l. til 69° s. br. og 178° ø. l., en distanse av ca. 250 kvartmil uten at vi kom ind i pakisen. Engang var vi nær gaat i fælden, men kom heldigvis ut igjen. Vinden var saa frisk, at vi gjorde op til 8,5 knops fart; naar vi med saadan fart seilte gjennem en løsere strimmel, for vi undertiden op paa isflak, som gik under bunden av fartøiet og kom op langs siden med underflaten op.

Ut paa eftermiddagen den 31te blev strimlene tættere og tættere, og da begik jeg den feil at fortsætte med at seile østover; istedenfor skulde jeg holdt undav og styrt ret syd eller vestlig av syd med denne is paa vor bagbord side. Jo fenger vi kom frem, jo mere sikker blev jeg paa, at vi var kommet ind i østre pakis. Det maa imidlertid erindres, at vi paa grund av taake og tæt snedrev ikke hadde set noget paa over to døgn; observationer blev der naturligvis intet av, farten hadde variert mellem 2—8,5 knop, og der var styrt alle mulige kurser. At bestikket under saadanne omstændigheter ikke blev saa korrekt, sier sig selv; det viste sig ogsaa ved en observation den 2. januar 1912, at vi var litt længer øst end beregnet. Utpaa kvelden den 31. december lettet taaken for en stund, og vi saa kun is overalt. Kursen blev da sat ret syd. Vi var kommet helt ned paa 69,5° s. br., og jeg haabet snart at være klar altsammen; i 1910 kom vi ut av isen paa 70° s. br., og var denne gang paa samme længde som da.

Nu begyndte det imidlertid for alvor at gaa smaat, og