Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/390

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

paa. Paa det dobbelte klyverskjøt var der sat en ekstra hjælpeende, men tiltrods herfor sprang skjøtene, og klyveren revnet med et forferdelig smeld. Inden et minut var gaffelstorseil og gaffeltopseil halt ned, for at fartøiet kunde falde av, og klyveren halt ned. Denne blev øieblikkelig slaat fra og en ny bændt. Rormanden fik naturligvis skylden for dette, og det første han sa til mig var: „Æ konkje hjælpe det, ho vrei sig paa en sjøtop.” Vi gjorde da 10 mil, og mere faar vi vist ikke.

„Fram” væltet ordentlig paa sig den dag. Litt tidligere paa eftermiddagen, da frivagten var gaat ned til middag og netop holdt paa med desserten, som for anledningen bestod av syltede pærer, følte vi, at det vilde bli en mere end almindelig sterk overhaling. Skjønt vi selvfølgelig bruker slingrebrætter paa bordet, hoppet tallerkener med kjøt, poteter osv. over slingrebrættene, som de gav en god dag i, og ind i Becks lugar. Jeg fik tat en av ovennævnte pærer i luften, mens tallerkenen med resten fløi sin kos. Naturligvis en vældig lattersalve, der som paa et givet tegn stanset, da der fra dækket over os hørtes et voldsomt rabalder; jeg skjønte straks, det var en tom vandtank, som var gaat løs, og med munden fuld av pære brølte jeg — Tanken! og fløi op paa dæk med hele frivagten i hælene paa mig. En sjø var væltet ind over agterdækket og hadde løftet tanken op av sine surringer. Alle mand kastet sig over tanken og laa og holdt paa den, til vandet var strømmet av dækket, da den atter blev penset paa plads igjen. Efterat det var gjort, gik frivagten ned og tændte sine piper, som om intet var hændt.

Den 13. november passertes klods forbi den nordligste av Prins Edwards-øene og den 18. forbi