Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/358

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

næsten heller ikke et himmellegeme hverken nat eller dag, og der gik uker mellem hver gang en observation kunde faaes, saa vi kunde for den saks skyld gjerne være baade en og to grader feil i bestikket. Disse øer faar vi altsaa ogsaa indtil videre betragte som tvilsomme.

Moral:

Gaa ikke paa opdagelsesreise, min kjære ven, dertil duger du ikke.

Straks efterat vi var ute av Rosshavet og kommet ind i det sydlige Stille hav, begyndte det paa den gamle galei, d. v. s. „Fram” begyndte den evige slingringen fra den ene side til den anden. Naar det var paa det værste og kopper og tallerkener danset fandango ute hos kokken, ønsket denne altid „Gid vi var i Buenos Ayres”. Det er forresten ikke altid saa greit at være kok under saadanne omstændigheter; men allikevel er han altid i godt humør og synger og plystrer hele dagen. Hvor godt „Fram” forstaar den kunst at slingre, viser følgende lille episode.

En eftermiddag sat et par stykker og drak kaffe paa en verktøikiste, som stod utenfor „byssa”. Nu vilde uheldet, at surringen under en overhaling gik løs, og kisten for langs dækket. Pludselig stoppet den op mot en hindring, og en av dem, som sat der, for op i luften, gjennem døren til byssa og gjorde det nydeligste tigersprang „i susende fart” forbi kokken, indtil han tilslut havnet paa maven i den anden ende av byssa, fremdeles med et godt tak om koppen, som for at ha noget at holde sig fast i. Det ansigt, som han satte op efter denne vellykkede luftfart, var overordentlig komisk, og de, som saa paa det, fik sig alle en hjertelig latter.