Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/32

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
ET ØIEBLIKS RAST

vilde gi sig. Og det gik saa vidt, at vi begge rullet rundt i sneen under kampen for mesterskapet. Jeg gik av med seiren efter en temmelig hidsig kamp, og „Rap” fik sin mat igjen. En anden hund vilde straks ha git det fra sig, naar den blev slaat over snuten, men „Hai” ikke.

Det smakte godt at komme i telt. Dagen hadde været sur. Om natten sprang vinden om paa nord, og al den sne, som den foregaaende dag med vinden var blaast nordover, kunde nu bare gjøre helt om; — banen var fri og skyssen gratis. Den benyttet sig ogsaa av det i størst mulig utstrækning. Der var intet at se for snefok, da vi tørnet ut den næste morgen. Men nu kunde vi bare ligge og trøste os med, at det intet gjorde, for bestemsen var, at vi skulde bli liggende her to dager. Men at ligge over, som det heter, i telt er aldrig nogen fornøielse, især naar man er nødt til at være i posen hele tiden. Snakke blir man fort lei av. Skrive kan man heller ikke gjøre til stadighet. Spise er godt tidsfordriv, naar man har raad til det og læse likeledes, naar man har noget at læse i. Men da menuen er begrænset, og