paa at finde teltet ansees haabløst. Et langt, spændende kvarter saa det ut til, at vi skulde komme for sent, da det reddende telt endelig kom isigte. Vi hadde saavidt undgaat at falde i snestormens klør; nogen faa minutter senere brøt den løs i al sin vælde, og i ett nu hvirvledes snemassene op i den grad, at det paa 10 skridts avstand var umulig at øine teltet; men da sat vi alle tre i god behold indenfor. Skrubsultne som vi var blit i løpet av de 12 timer, som var gaat, siden vi hadde faat et ordentlig maaltid tillivs, laget vi en ekstra god portion pemmikan og ditto chokolade, og med dette festlige maaltid feiret vi dagens begivenhet: Fundet av land. Efter hvad vi hadde set i dagens løp, kunde det ansees som givet, at vi vilde bli skuffet i vore forventninger om at finde noget særlig stort og interessant arbeidsfelt herborte; dertil var Kong Edwards land altfor vel gjemt under evig sne og is. Men selve stadfestelsen av denne for os noget uvelkomne kjendsgjerning betegnet dog en forøkelse av positiv menneskelig viden om det territorium, som bærer kong Edward den syvendes navn. Og med de stenprøver, vi hadde samlet, var vi i besiddelse av et haandgripelig bevis for, at der virkelig fandtes fast grund i et terræng, som forøvrig hadde den største likhet med det vi ellers kaldte for barriere, i ethvert fald med barrieren slik som den ser ut like i nærheten av vort vinterkvarter „Framheim”.
Mandag 4. december. Kulingen holdt det gaaende for fuld damp hele natten og øket utover dagen snarere end at mindske. Som vanlig fulgtes uveiret av en ganske sterk stigning i temperatur. Ved middagsobservationen idag notertes ÷ 3°. Det er den høieste temperatur vi
