bange anelse. Ganske rigtig: Ved at se tilbake opdaget jeg det uforbederlige menneske fremdeles i fuld gang med at sveive, som han skulde ha mindst 10 kroner for hver løpende meter film, visende den agterutseilte forløpers revers. Ved hjælp av nogen truende gebærder med skistaven fik jeg stoppet den alt for ihærdige kinefotograf og fortsatte saa for at indhente Stubberud, som bare hadde nogen meters forsprang. Johansen var forsvundet som et meteor. Det sidste jeg saa av ham var skosaalene; han gjorde nemlig helt uformodet en elegant bakvendt saltomortale fra slæden, netop som denne passerte over en liten kneik ved proviantlageret. Bikjene drog naturligvis avgaarde og Johansen efter som en stormvind sluppet ut av en sæk. Imidlertid fandt vi hverandre igjen i god behold borte ved opkjørselen til barrieren. Her formertes en skikkelig marsjorden, og kursen sattes sydover.
Barrieren gav os sin hilsen i form av en frisk søndenvind, som av og til gjorde smaa forsøk paa at svi næsetippen; det greide den nu ikke, men vel at sinke marsjen noget. Der skal ikke mange meters vindhastighet til paa denne flate slette, før fremkomsten blir adskillig drøiere. Men solen skinte altfor muntert den dag, til at en smule vind skulde formaa at gjøre noget større skaar i glæden over tilværelsen. Overflaten var saa fast, at der omtrent ikke var tegn til fok. Fuldt sigtbart som det var, kunde flagmerkingen følges hele tiden, og dermed fulgte bevisstheten om, at den første dagsmarsj i et hvert fald skulde fuldføres uten nogen avvikelse fra det rigtige spor.
Klokken 5 slog vi leir, og da vi efter at ha fodret hundene
