Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/209

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
„FRAMHEIM” VED POLPARTIETS HJEMKOMST

igjen med to slæder og 11 hunder. Alle dyr og mennesker struttende av sundhet. Vi stod utenfor husdøren i den aarle morgenstund og ventet paa hverandre. I flok og følge maatte vi presentere os. Det var saa stille og rolig — alle sov nok. Vi kom ind. Stubberud for op i køien og glante paa os, trodde vist, vi var gjenfærd. En efter en vaagnet de op av sin søvn — hadde vanskelig for at fatte situationen. Der blev en ønsken velkommen hjem høit og lavt.

„Hvor er „Fram”?” var selvfølgelig vort første spørsmaal. Glæden stod høit i sky, da vi fik høre, at alt var vel.

„Og saa var det Polen da. Har dere været der?” „Ja selvfølgelig, ellers hadde dere neppe set os igjen.”

Saa kom kaffekjelen over, og „hot-cakes” duftet som i gamle dager. Vi var enige om, at ute var det godt,