Side:Aasen - Ervingen.djvu/30

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
32

Aamund.

Ja, ja, det kann so vera. Det kann henda, at naar ein Bondegut verd Landhandlar, so stig han so høgt upp um Bonden, at han ikkje meir kann hava nokot Samlag med honom.

Hermann (avsides).

Hvad for noget? Skulde han vide noget om min Herkomst? (Høgt). Hør engang: har du været i Nærheden af Mandal nogen Tid?

Aamund.

Ja, eg hev voret der, og eg var kjend med Folk, som var derifraa og.

Hermann (avsides).

Se saa! Han kjender altsaa min Historie. Ja, da faar jeg nok tale i en anden Tone. (Høgt). Jeg frygter for, at jeg har fornærmet Dem, og i saa Fald maa jeg da bede om Forladelse. Men hør nu engang: jeg vil nævne et vist Tilfælde som til et Exempel. Dersom De traf en indflyttet Mand i Deres Hjembygd, og De saa vidste, at denne Mand paa et andet Sted havde gjort adskillige Dumheder, som dog senere var altsammen forladt og forglemt, hvad vilde De da gjøre med den Historie? De vilde vel ikke fortælle den til enhver, som vilde høre den?

Aamund.

Det trur eg ikkje, at eg vilde faast nokot med[1]. Det, som var avgjort paa andre Stader, det kom ikkje nokon ved paa min Heimstad; det var ikkje nokon

der, som trengde um aa vita det, og so vilde det vera


  1. befatte sig med