Side:Aasen - Ervingen.djvu/29

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
31

Veitor, som inkje hadde gjort seg sjølve. Dei gamle hava ogso gjort Framstig og teket mange tunge Tak og aldri gjort nokot Skrøyt av di. Og dei visste aa berga seg med ein liten Gard, so at dei livde av honom og inkje trengde nokor Hjelp ifraa andre Kantar. Det er ikkje alle, som kunna den Kunsten.

Hermann.

Naa! Saa blev da ogsaa Levemaaden derefter. Bare Elendighed og Svineri altsammen.

Aamund.

Eg heve seet større Svineskap hjaa Folk, som laast vera gildare.

Hermann (avsides).

Den Karl bliver nok ikke saa let at blæse fra sig. (Høgt). Det nytter nu ikke stort at rsesonnere om den Ting. Men hvordan tror du nu, at vi skulde forliges om Eiendomsretten?

Aamund.

Aa, det laut no vel verda ei Raad med di. Eg vilde ikkje, at nokon skulde lida Urett. Og so laut eg no fyrst høyra, kor du sjølv vilde hava det.

Hermann.

Hør engang: jeh liker ikke dette »Du«; vi have ikke drukket Duus med hinanden.

Aamund.

Nei, men eg tykte at De sagde Du til meg, og difyre trudde eg, at det skulde so vera.

Hermann.

Man maa da vel sige Du til en Bondegut.