86
No gjelder det om, at gjera alting betre en
før. Det var vel likeins til alle Tider, men sovidt
eg kan sjaa, so er likevel denne Tid ei større
Forbetringstid en nokotsin før; ja det gjeng endaa
sovidt, at me fuske Vaarherre i Handverket med
at skapa betre Dyreslag en her før var. Desse Upskrifter
om „Racekrossing“ og „Inavel“ og „Utavel“
ero no reint i Velten, og det stend berre tilbake,
at Folk bruka desse Forskrifter paa seg sjølve, so
me snart kunna sjaa likso godt Folk som Fe. Eg
skynar meg vel ikke stort paa det, men dette trur
eg er den største Tanken i alle desse Fesjaa; for
til daglegt Bruk trur eg ikke, at Nytten er so stor,
som det verdt talad om. Det er greidt, at det er
eit og annat, me kunna læra ved deim baade i
Buferd og Budraatt; men den som veit litet Gran,
han veit det i Grunnen altsaman i Fyrevegen, og
det, som det gjelder paa er, om han finn, at det
svarar Reikning at bruka det; for dette maa til i
Lengde. Men desse kunstige og inførde Feslag
trivas ikke rett her, og dei ero so dyre, at det
nok aldri svarar seg. Men, det er eit Forsøk, og
det lærer Folk at tenkja seg om i si Livsgjerning,
og det opnar vaart Auga for Naturens Tanke og
Samanheng. Det er altso til Nyttes, om just ikke
til den sama Marknadsnytte som i England, med
alle sine store Byar og Fabrik og Baasføding.
Her hava me godt Beite, og der Fjellbeitet er
