52
gjenom Krokar og Afdalar, og det er, at Gjeite var den fyrste Vegmeistaren. Eg veit nok det, at Folk no leggja Vegen flatare og meir letfør. Men me hava solitet at kjøyra paa mange af desse Vegine, at det mest kan vera slikt Slag med „Transportevnen“. Men prosaisk verdt den ned i Dalbotnen og over Gormyrar, der han no ligger, medan Gjeite lagde den up og ned „romantiske“ Berg og Bakkar. Og derfor vil heller ikke Gamlefuten kjøyra paa desse „Pannekak-Vegine“, som han kallar deim, men han held seg til dei gamle, deruppe Gjeite gjek.
Og her ero me komne in paa den største Gjeitedygd, nemlig det „artistiske og romantiske“. Det gjelder vel ikke stort dette i denne matvise Tid, daa alt gjeng ut paa den arme Føda, med Skrift og Tale om so ufine Ting, at dei ikke tora nævna deim med sit rette Navn. Men det kunde likevæl henda, at Gjeite og alt som aandrikt er kom til Retten sin atter. Det verdt ikke til at halda ut dette ufine og tunge og nyttige, med Griser som Rullepylsor og „Guano“ paa alle Kantar; for det verste er, at det og luktar ilt af dette, og Luktesansen er den mest næpne.
Ja, her maa koma ei Tid, daa Foreldre finna, at dei maa hava Gjeiter og helst Kidungar for sine Smaaborn til Leik og Lærdom. At ikke Ungdomen i Byar og paa Flatbygder er so spret-
