Hopp til innhold

Side:A O Vinje - Blandkorn.djvu/217

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

213

So kom han sovidt, han seg kaupte ein Gard,
ein stor ein som daarleg var driven.
Kvert Huset det draup, som paa Garden der var,
eg Veggen stod roten og riven.
Men up, som ein Kar,
han skaper sin Gard,
og aldri for Panting verdt skriven.

Af Korn kver ein Bingen i Buret stod full,
og Øl stod paa Bordet for Gjesten.
Og rikt mjolkad Kyre og Sauden bar Ull,
og striglav’ paa Stallen stod Hesten.
Med Jord og med Hus,
med Koppar og Krus
stod Garden som Brude for Presten.

Men, „Au,“ sa’ han Ola, „d’er Alting for smaatt,
og ei til min Tanke det høver.
Det gjeng paa sin Vis, men det gjeng meg for traadt.
Eg gjeng millom Fjellom og tøver.
Det er liksom vrongt:
her er som for trongt.
Det er so det stundom meg kjøver.“

„Paa Flatlandet er der so rumt imot her,
at der nokot Stort eg skal vinna.
So seler eg Garden og kauper ein der.