178
hadde sine leide Lunor, slike som dei allerbeste gode gamle Gudar hadde det. Og derfor maatte der vera andre Gudar til at halda Styr paa deim daa. Regnet og Nordanvinden, for ikke at tala om Vintren, kunde derfor vera nyttige at hava og taka til mot Sole, naar ho slikt kom paa ein Uslaatt. Den barnlege Tanken skapte det i sin eigen Likning, etter seg sjølv, altsaman. Gudane vaaro liksom Folket sjølv, raae og harde, naar dette var raatt og hardt, men milde og gode, naar Folket var slikt sjølv. Derfor er det og ofte sagt, at Mannen skaper Guden sin i sit eiget Billæte.
Men Mennesket løyste seg smaatt i Senn ut or denne Barnatilstand i Tru og Tanke og det var Mange, som fælte for, at Folk skulde bli ugudelege og vonde, naar dei ikke lenger trudde slikt paa det Gamle som før. Men ettersom Folk voks i Kunskap, so fingo dei aandelege Styttor i den, alt ettersom dei eldre seig ued. Det gjeng her liksom i Eventyret, daa Ulvane kastad seg over dei fyrespende Hestar og aato seg in i deim, alt til dei aato seg fram i Seletyet og funno seg bundne og so drogo Sleden fram. Men daa denne gamle Tanken, som kjem fram i mange Sambindingar, her er sett paa Odd og Ende og skjemd ut med Münchhausens Navn, so vil eg heller taka denne Likning, som ein Naturforskare gav meg. Der er uemlig ein Hveps (pimpla) som med Brodden
