160
Paa denne Maaten kunna me og faa rike
„Onkler“, som gjera at tvo unge Elskande kunna
koma ihop liksom paa Theatret og i Romaner.
Tenke seg at vera ein slik Onkel! Eit Menneske
maa ofras, for Livemaaten kjem ikke af seg sjølv,
han heller. Og so er det daa betre, at den Gamle
gjeng til Kost, en at Elsken skulde slaa nokot af.
Og so seer det ut, som at Elsken vann Siger likevel.
Naar me no faa spyrja fraa framifraa dygtige Nordmenn, som ero Vitenskapsmenn og annat gildt utover den heile Jord, og me so hava fullt up af slike her heime, daa skulle me vel vera storlaatne! Og daa vilja me takka for, at her verdt so manntykt, at me verdt nøydde til slikt at bruka os. Daa koma me til at sjaa, at denne Stridens Tid var den gode Tid. Men, som Thormod sagde, det er ikke Tid til at drikka Vin og skjemta med Kvindfolk. Me faa god Raad til at gjera alt det og, naar me strida godt og ikke falla i Slaget.
Hurra, for alle desse hundrad og om det so var tusen Russar!
