97
at han ikke kunde bitala kver Mann sit. Men hans Kone skilde seg fraa honom, for ho var ikke so ideal, men sagde, at han maatte vera galen. Og det var ikke so godt for hena heller. Ho laut laga til Maten og staa nærast dei smaae Barnamunnane, og derfor skal Ingen taka hena det illt up, om ho sagde til Mannen sin som ei klok Kone eingong til meg, som og heve mine „Ideer:“ ¹„Ja, ja, dette kan vera godt nok, men sjaa, om du kan leggja det i Gryta!“ Men no maa Skræddarkona trega sin Utrugnad; for no kjem han seg. Klædebunaden etter hans Mønster kjem no fram atter, og han, som gjekk paa Dampkjøken i somange Aar og stridde so for Tanken sin, han heve no den Glede attaat at sjaa sine tvo Søner koma til Manns; for Faderen lærde deim sine Grunnsetningar og det laag liksom i Blodet at vera ideelle.
Eg heve so stor Sans for det „practiske“ Livs Krav, at eg ikke vil stella fram denne Mannen som Mønster for alle Næringsdrivande. Me ero tidt nøydde til at slaa af paa vaare Mønstertankar og „tuta blandt dei Ulvar, me bu“. Men du kan likevel draga deg denne Skræddaren til Ettertanke og taka etter honom, somyket du orkar at bruka og gjenomføra i Livet, og naar du gjerer dette, so er du inne paa det, som skal adla di Livsgjerning. Det er ikke nok at segja med Skor-
7
