Hopp til innhold

Side:Østbye - Tragedier (Sofokles).pdf/295

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
293
Elektra
ELEKTRA.
Ja, hjertenskjære bror. Hvert ønske som er dit,
skal ogsaa være mit; ti denne glædestund
den har jeg dig at takke for, og ei mig selv.
Jeg kjøpte ei den største vinding for mig selv
med mindste tap for dig. Jeg tjente ikke da
paa rette vis den gud som staar os naadig bi.
Hvad her gaar for sig, vet du selv. Du har jo hørt
at ei Aigistos er i huset; men vor mor
er nu derinde. Frygt ei for at hun skal se
mit aasyn vise spor av noget glædens smil.
Ti gammelt hat har brændt sig ind i mine træk,
og fra jeg saa dig, vætes uten stans mit kind
av glædens taarer. Hvordan kan jeg stanse dem,
naar jeg paa samme tid fik budskap om din død
og saa dig leve? Tanken fatter ei din daad.
Ei slog det mig som jertegn, om vor far nu kom
i live mot mig. Nei, jeg trodde hvad jeg saa.
Men naar du nu er kommet hit paa denne færd,
saa led mig som du vil; ti var jeg ene nu
da skedde ett av to: Jeg frelste mig da selv
med ære eller frelste æren ved min død.

ORESTES.
Hys! Ti nu stille; ti av dem derinde gaar
nu en mot utgangsdøren.

ELEKTRA
(høit til Orestes og følget):
Gaa i huset ind,
I fremmede! I bringer jo hvad ingen her
vil vise fra sig eller ta imot med fryd.

ORESTES TJENER
(kommer ut).
I tankeløse daarer, er I da forrykt?
Sig, agter I jert eget liv for intet værd,
og findes ei hos jer en gnist av sund forstand,
naar ingen av jer skjønner at I begge staar