Hopp til innhold

Side:Østbye - Tragedier (Sofokles).pdf/249

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
247
Elektra
Ei vil han dvæle paa vangen ved Krisa.[1]
Guden hist nede vil følge ham hit.

ELEKTRA.
   Kanske; men jeg har fortvilet
   levet mit liv, ja det meste.
   Intet formaar jeg nu mere.
   Haabløs og uten forældre
   tæres jeg hen, og en elsket
   husbond staar ei ved min side.
   Men som en fremmed, en terne,
   bor jeg, foragtet av alle,
   her hvor min far var til huse.
   Ussel er dragten jeg bærer.
   Bordet jeg gaar til, er tomt.

KOR.
Tredje strofe.
   Verop hørtes ved hans hjemkomst.
   Verop, da paa fædres løibænk
   morderøksens skarpe kobber
   faldt og rammen ham til døden.
   Syndig elskov gav dem tanken.
   Lumske rænker førte hugget,
   saadde skræk og høstet rædsel,
   enten nu en gud har voldt det
   eller en av jordisk slegt.

ELEKTRA.
Aa dag, som jeg hater med bitrere hat
end alle de dager jeg levet!
Aa nat med din rædsomme fest, da jeg fik
min grufulde byrde at bære!
den nat, da min far led en skjændselsfuld død
for de tvendes forbandede hænder,
de hænder som ogsaa har ødet mit liv
forraadt mig og gjort mig til intet.

  1. En by i Fokis.