Hopp til innhold

Side:Østbye - Tragedier (Sofokles).pdf/107

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
105
Oidipus i Kolonos
      En fremmed,
   en fremmed var han, den gamle, ei
   landets barn; da traadte han ei
   ind i den hellige lund hvor grumt
   hersker jomfruer for hvis navn
    bæver min bange mund.
   Hastig iler vi selv forbi
   uten et blik og uten et ord,
   mens vi hvisker en stille bøn.
   Dog nu sier man hit er kommet
      en ugudelig mand.
   Og jeg speider omkring i den hele lund,
      men evner dog ei
   at finde det skjul, hvor han dvæler.

OIDIPUS.
Her er han hin mand. Jeg hører jer røst.
Gjennem øret jeg ser.

KORFØRER.
Aa ve, aa ve!
Han er grufuld at se; gru volder hans ord.

OIDIPUS.
Aa sky mig dog ei som en ryggesløs mand!

KORFØRER.
Hvem er han den gamle? Aa Zevs staa os bi!

OIDIPUS.
Han kan ikke prises for lykkelig lod,
I mænd som har magten i dette jert land.
Ei var det vel ellers en anden hvis syn
maatte lede min gang.
Ei støttet den svake den sterke.

KOR.
Første motstrofe.
   Aa ve! Disse øine! Saa brustne!
   Ak, var du da blind fra din fødsel? Tilvisse