Side:Ær det Fårnuftigt at have Religion.djvu/149

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
      1. Alle Vocaler, efterdi de ere selvlydende bør kun have et enkelt Navn, som just net op bør være det, som de lyder, naar de med en Consonant sammensættes. Altsaa er det ikke rigtigt, at kalde nogen Vocal a-a, eller a-e; thi det er et dobbelt og ikke et enkelt Navn. Deres Navne give de selv tilkjende, som man let kan høre i de Ord: Saa, Knæ. Heraf følger nu
      2. At aa ey bør skrives med dobbelt a, da det er kun et enkelt Bogstav, og den bør have sin egen enkelte Figur, at den tydelig kan stilles fra alle de øvrige Bogstaver, og ey have noget Vedhæng af a, e &c. Jeg antager her, til at betegne denne Vocal, en af de to Aer, og behandler den i Skriven og Tryk, ligesⱥm man giør mæd O, o, naar den skal betegne Ø, ø; det er man slaaer Stræg over, saaledes: Ⱥ, ⱥ; som herefter bestandig bruges i St. f. Aa, aa. Og bør denne Vocal udsiges kun med et Ⱥndedræt; ligesom og æ, da Børn bør lære dem sⱥledes; thi nⱥr Bogstaven nævnes rigtig, sⱥ falder og Stavelsen let og ret; men ellers, nⱥr æ skal kaldes a-e, sⱥ mⱥ og det Ord, Knæ naturligviis udsiges Kna-e.
    1. Consonanterne bør i vort Sprog i det høyeste kun være 17, nemlig: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, q, r, s, t, v, x.
      Mærk:
      1. C og Z bør ey skrives i noget Dansk Ord, ey heller i noget fremmet, nⱥr det bruges som Dansk, ikke heller i noget Skrift, som skal være til læg Mands Brug; men i den Stæd, S og K: s. Sitron, Sirat, Kaffe, Kapitel &c.
      2. Q og X kan vel for sⱥvidt beholdes, da de ey medfører sⱥ megen Vanskelighed, efterdi q al-