Denne siden er korrekturlest
dryss med diamantperlor, då rimfrosten frå natti brænast. Rogni i djupe raudbrune fløyelsmjuke farger, med kruna tung av mogne fruktklasar, veiftar trøystande til Ospi som skjelv med ho ventar at vinteren skal koma.
SAND, NORD-ODAL
– – – – –
Stilt er vatnet, klår er himmelen. Han let seg famna av kvar ei bukt i elv og sjø. Himmel over ein, og himniel ikring ein! – – Ein skulde kje tru, det kunde finnast noko vondt, sårt eller sorgsamt. Stjernorne veifta og smiler, men vatnet gjeng sin eigen veg, ura endå ingen ansar det; havet dreg. – – Ein gjev heller ikkje ans på korleis bjerki sine blad stilt fell kring kvar sin stomn, fell for å verta dekt og gøymd. –– Og ein drøymer ikkje um kor
34