Side:"Haustbragd" av Marthine Emilie Strømme (1930).pdf/17

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


TANKER VED 60-ARET

Tiden iler som en strøm,
aldri kan den være stille!
Den har og i mig en tøm,
jeg må følge uten vilje.
Om jeg ofte ønsket hvile
må jeg alltid, alltid ile.

Barndomsdal jeg fór forbi.
Herre Gud hvor den var vakker!
Den som kunde der få bli!
Men «den gamle» tømmen trekker:
Ile må du hele tiden!
Drømme kan du gjøre siden.

Ungdomsland med skog og strand,
utstrådt vei i håpets farver.
Solskinn, skygger hånd i hånd,
smil og tårer gjennom larmen.
Øiet lyser, barmen bruser,
full av småtroll skogen suser.

15